nathalienathalie

Jeg er så lei NEGATIVITET, KLAGING OG BULLSHIT!!
At alt jeg vil er å stikke av og være for meg selv på en øde øy..
Hvær J*VLA dag er det alltid noe som har med klaging eller negativitet å gjøre..

Enten da mamma kommer hjem å ser litt rot, så klager hun på hvorfor vi ikke har rydda det bort..
Og hvis vi sier vi skal ta det bort ETTERPÅ så blir det til at hu gnøler om det og tar det bort selv og blir SUR...

Ellers er det da vi ler og koser oss sammen så PLUTSELI klikker broren min for INGENTING..
Også blir det til at han ringer venninene sine og forteller de masse bullshit, altså LØYN..
Han er ustabil og jeg tror han har et snev av en lyst løyner i seg.. Aner ikke hvor han får historiene sine ifra, jeg..
(Det er faktisk sant uten å overdrive det. Han sliter med angst og depresjon, men vil ikke si så mye om det her)

Ellers så er det klaging av klær og hva du har på deg-
Hvordan du sminker deg.. Hvorfor håret ditt ser ut som det gjør..

Eller noe i den duren.. Men poenget er at det ALLTID er noe sånt..
I dag skulle vi kose oss å grille med "familie-venner. Jeg hadde gleda meg noe sinssykt til det i dag..
La være å tenke på negative ting, se positivt på alt.. nyte sola, stemningen, maten og ALT liksom..
Men neida, mamma måtte kommentere litt av hvert.. Det ble til at jeg fikk en annen instilling..

Jeg ble så LEI av alt sammen, for i går så skjedde det noe mellom meg å broren min - IGJEN..
Som fikk meg til å ville flytte.. Men mamma klarte å overtale meg til og bli.. MEN NÅ VIL JEG VIRKELIG BORT..
Jeg kjenner tårene er på spreng, jeg er så utrolig følsom akkuratt nå og det irriterer meg..
Jeg får lyst til å knuse alt som står forran meg, hendene mine skjelver og jeg kjenner et skrik er på vei ut..

Jeg vil egentlig ikke bo hos noen av foreldrene mine, men må jeg velge så blir det pappa.
Det er pga vi har ALDRI kranglet helt siden jeg ble født.. Vi smiler og ler sammen hele tiden..
Vi har et utrolig bra forhold til hverandre.. Vi har ALDRI hatt noe negativt mellom oss..
Og da mener jeg ALDRI.. Men helst vil jeg bo helt for meg selv.. Men det går jo ikke når jeg ikke har en jobb..

Mamma maste som f på meg om at hu ville ha meg med ned.. Og at hu skulle ikke si noe mer til meg..
Men når jeg for det første har bestemt meg og fått en annen innstilling så står jeg for det..
Det er heller ikke noe gøy og fake-glad når jeg ikke er det, og da skaper jeg dårlig stemning over på de andre..
Så nå sitter jeg her for meg selv, mens de er tre hus ifra meg sitter og slikker sol, ler og griller..

Sorry for et LANGT NEGATIVT KLAGE INNLEGG.. Men jeg måtte få det ut..
Og her er den eneste plassen jeg kan få ut alt som ligger inne og tærer..
Det er sikkert mye skrivefeil, men jeg orker ikke lese alt om igjen også skrev jeg alt utrolig fort..