nathalienathalie

Skole dagen i dag var helt jævlig for og si det rett ut.. Jeg brøt sammen i klasserommet, på gangen, over alt..
Klarte ikke stoppe å gråte.. Jeg spurte læreren min om jeg kunne gå og se etter miljøarbeideren jeg snakker med.
Da fikk jeg bare " jeg tror hun er opptatt nå!" Så sa jeg " Kan jeg gå og sette meg inne på et grupperom, da?
jeg klarer ikike mer!!!" Da sa hu atte jeg skulle gå og se etter miljøarbeideren,
 men måtte skynde meg tilbake fordi jeg var nødt og skrive noe ned i norsk boka!!
HVA FOR NO?? forstår hun INGENTING???...

Jeg bare gikk og fant miljøarbeideren, hu tok meg inn på et rom og der snakket vi litt..
Men jeg fikk ikke sagt så veldig mye fordi jeg var så full i tårer jeg klarte ikke si et ord, nesten..
Jeg skrev melding til mamma om hun kunne komme og hente meg ellers så skulle jeg stikke selv..
Hu kom opp og snakket med miljøarbeideren og læreren min og tok meg med hjem..

Før jeg fikk komme meg inn på det rommet så snakket jeg med en koselig "lærer"..
Hu sliter også og har gått til psycolog i 15 år nå, hu forsto meg kjempe godt..
Og sa at det var bedre om jeg fikk komme meg hjem i dag og ikke stresse meg sånn opp..
Også at jeg skulle ta meg noen timer hos DIXI eller psycolog, fordi jeg kunne ikke gå og bære på dette lengre..
Jeg følte meg så forstått når jeg snakket med henne, hu forsto hvordan jeg hadde det.
Hu maste ikke om skole og fag, hu snakket heller ut og prøvde å hjelpe med det jeg sleit med der og da..
Jeg sier ikke at læreren min ikke gidder og hjelpe meg, fordi det gjør hun.. Men hu forstår ikke.. Det er problemet =S

Jeg har såå lyst og bare gi opp ALT!!!.. livet, alt!!.. Men jeg er for glad i de rundt meg til og gjøre noe sånt..
Men det er så vanskelig!! Jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer og holde ut.. Jeg er på kanten til og gi opp..
Jeg orker seriøst ikke mer rettssak, mer reddsel, mer mas og stress.
Jeg klarer jo ikke å tenke eller svare noen på noen ting..