nathalienathalie

Broren min hadde sagt til mamma at hun skulle si ifra han at han ikke var sint på meg lengre og han skulle ikke gjøre meg noe, så jeg måtte bare komme hjem.. Jeg vet ikke helt jeg, fordi dette har vi gått igjennom så mange ganger før.. Men mamma sa at hun så på han at nå angret han virkelig og hun har aldri sett han sånn før, han er virkelig nedfor nå og lei seg for det han har gjort, han har endelig innsett at han trenger hjelp..

Det kan ikke være så lett for han heller, egentlig. Fordi han sliter med sitt og jeg med mitt, så det er nok likt for begge parter. Jeg tror jeg skal gi han en ny sjangs, så får vi se hvordan det går. For ingen fortjener å bli helt forlatt og ikke bli tilgitt, alle kan gjøre noe feil. Også spesielt hvis en sliter med noe så er det ikke alltid like lett å kontrollere det..

Men det har litt med trygghets følelsen også. Jeg har aldri følt meg helt trygg med han, fordi han skifter så fort over til et annet fjes. Han kan smile å le med deg men plutselig så sier det "klikk" i hodet på han. Men vi får se hvordan det ender!